Mens politiet banket opp anti-globaliseringsdemonstranter få kilometer bortenfor, overøste president Vicente Fox zapatistbevegelsen med godord for å ha åpnet øynene på alle mexicanere for den historiske uretten mot landets urbefolkning. Stedet og begivenheten var WTOs toppmøte om globalisering i Cancun, der Fox, i følge avisa la Jornada også la fram ytterligere globalisering og liberalisering som løsningen på Mexicos og urbefolkningenes fattigdomsproblem. Globaliseringen og den økonomiske liberaliseringen er betraktet som en av hovedgrunnene til at Ejercito Zapatista por la Liberación Nacional (EZLN) tok til våpen og 1.1.1994 okkuperte flere sentrale byer i delstaten Chiapas.
I følge den katolske menneskerettighetsorganisasjonen Fray Bartalomé de las Casas (FRAYBA) er Fox strategi å fremstille freden som et allerede faktum og den pågående zapatist-marsjen til Mexico by som en fredsmarsj, og slik presse EZLN til en snarlig avtale
Fox framstiller seg selv som en uforbeholden fredsengel og gir inntrykk av at ikkebare er freden nær, men at regjeringen nå har gjort alt den kan for å legge til rette for fredsforhandlinger. I informasjonskrigen Fox nå fører, tilsynelatende med EZLN, men i praksis i mot, underslår Fox at marsjen mot Mexico by har som hensikt å komme i dialog med Kongressen for å påvirke denne til å godkjenne lovforslaget om indianske rettigheter og kultur, som er en av tre krav EZLN har stilt for å komme til forhandlingsbordet. Ved å framstille marsjen som en fredsavtalemarsj, søker Fox i følge Frayba å gi inntrykk at fredsmotstanden eventuelt ligger hos EZLN, og ikke i regjeringen. Fox har imidlertid ikke oppfylt kravene om tilbaketrekking av 7 strategisk plasserte militærleire og har heller ikke frigitt alle politiske zapatistfanger. Kremen på president Fox fredskampanje er en fredskonsert på Azteca-stadion 4. mars, der blant annet gruppen Maná skal spille.
Et ”caudillo-oppgjør”
Et annet trekk ved Fox fredskampanje er å begrense aktørene til seg selv og sub-comandante Marcos. Slik framstiller han håpet om fred i å ligge i hendene på to sterke og karismatiske personer. Paternalismen og caudillismoen (sterke ledere som styrer samfunn med uinnskrenket makt og etter eget forgodtbefinnende), som nettopp zapatismen er et oppgjør med, lyser derfor av Fox. Det er liten grunn til å tro at sub-comandante Marcos og zapatistene, hvis organisasjon fungerer etter slagordet ”styre adlydende” (”mandar obediciendo”) og er underlagt avgjørelsene i lokalsamfunnene som støtter zapatisthæren, vil følge Fox` linje.
Enormt oppmøte på zapatistenes vei til Mexico by
Men oppslutningen om zapatistenes ”marsj for verdighet” tyder på at ikke alle sluker Fox` informasjonskampanje og at støtten i det sivile samfunn er betydelig. På veien til Mexico har store folkemengder samlet seg til støtte for EZLN. I San Cristóbal de las Casas samlet det seg minst tjue tusen mennesker på åpningsarrangementet, og i følge La Jornada har det samlet seg mellom ti til tjue tusen mennesker også i andre byer i delstater som ikke er berørt av konflikten, på ferden mot hovedstaden. I talen til sub-comandante Marcos tale i Orizaba, Veracruz falt følgende ord om sin egen organisasjon: ”vi er knapt den minste (organisasjonen), men noen ganger ser vi ut som kjemper med støtten fra dere” (La Jornada, 28.2). En bekreftelse på at EZLN mer enn en geriljaorganisasjon er en sosial bevegelse, og at zapatistenes kamp gjelder mer enn Chiapas.